ingvildisansalvador

Tilbake til hverdagen, etter en deilig tur til Brasil, skjer det ikke så altfor mye her i Jujuy. Eller vi har jo fortsatt ferie da! Så dagene går til å slappe av, se film, dra i parken, gå ut å spise, feste litt, og sove. Sove masse. Men her om dagen gjorde vi noe litt artig, som jeg vil fortelle dere om. Har bilder også, selvfølgelig. De blir gigantiske denne gangen. Men så lat og lite teknisk som jeg er, gidder jeg faktisk ikke ordne på det.

Mariana og jeg dro til gården til en kusine. Det er mange gårder i denne familien, men denne gården har jeg aldri besøkt. Den var gammel og nedslitt, men utrolig fin! Drømte meg litt bort, og tenkte at en vakker dag vil jeg gifte meg med en gaucho og bo der.. neida....jo.

Hvertfall. Vi tre dro på en laaang ridetur i skogen. Kjempekoselig var det! Vi hadde med oss en ekte gaucho, som passer på alle hestene på gården. Utrolig å se hvordan han håndterer dette dyret! Etter å ha ridd en god stund kom vi til en hengebro. En av de hengebroene man gruer seg litt til å gå over, de det gror mose på under seg har man litt for mange meter fritt fall. Fikk i tillegg vite at denne hengebroen hadde en mann laget, for hånd. Modige som vi var, gikk vi til slutt over. Maria (kusine) ville vise oss noe på den andre sida av broa og litt lenger inn i skogen. Vi gikk en kvarters tid og til slutt kom vi fram til et lite hus og en slags kirke hvor det var en gudstjeneste. Maria fortalte oss at i det lille huset bor det et par på over 80 år. De er folkeskye, men hver tordag har de en gudstjeneste i den lille kirken de selv har laget. Dit kommer det en del folk, og etterpå drikker de mate med det gamle paret. Var moro å blir kjent med hvordan de levde, dette paret. For de har levd hele sitt liv i denne skogen, i et lite hus uten strøm og tillagt vann. Det er selvfølgelig noe de har valgt selv, å leve sånn, tror nødvendigvis ikke de kom fra noen spesielt fattig familie. Rart og tenke at det faktisk finnes så folkeskye mennesker, det eneste de ser til andre mennesker er på torsdager i forbindelse med gudstjenesten og når de drar på super'n. Her nede kalles slike folk hermitaños, (og det minnet meg litt om de to mennene som bodde i spøkelseshuset på Borteid, Andrea!)

 

Har forresten nyere oppdateringer på bytte-fronten.  Idag ringte kontaktpersonen min meg, og ville snakke. Hun spurte om jeg ville bli med henne på en gård, og bli kjent med noen over en kopp te. Ja, hvorfor ikke, tenkte jeg.. Senere fikk jeg vite at de ville bli kjent med meg fordi de kanskje ville være min nye familie. Det virka som en bra familie, masse småbarn og en stor gård med hester, kuer, hunder, katter osv. Jeg blir den gauchaen skal dere se! Neida, men på tirsdag skal de bestemme seg, så får vi håpe på det beste! Ulempa er at jeg må bytte skole og bo myyye lenger vekk, men tror det blir bra! Gleder meg til å få litt forandringer! Så hvis de sier ja, flytter jeg inn på gården den 7. februar.

- Ing

På onsdag kveld kom jeg hjem - rikere på opplevelser, litt brunere, et stort smil om munnen og med et kamera fylt med over 600 bilder. Brasil anbefales dere!

Vi var klare for avreise tidlig på morgenen den 6. januar. 8 stk i en Defender og en trailer på slep. Traileren fylte vi med bagasjen, også stelte vi i stand 3 madrasser, så de som ble trøtte kunne legge seg baki der hvis de ville. Turen tok to dager, men en natt på hotell. Vi sov for det meste, stappa i oss kjeks og hørte på brasilsk musikk. Stemning!

Det var litt trøbbel med bilen på vei til Brasil. Den gikk fort varm med en tung trailer og med en temperatur på over 35 grader utenfor. Vi stoppa på en bensinstasjon og spurte hverandre hvordan i all verden folk på dette stedet kunne bo med denne lukta rundt seg. Men etterhvert fant vi ut at det var vi som lukta brent gummi, og det er ikke noen god lukt! Midt på dagen den 8. Da vi nesten var fremme, fikk bilen nok, og det ene bakdekket eksploderte. Vi var i ganske stor fart, men alt gikk heldigvis bra! Hjemturen gikk bedre, helt luktfri og ingen eksplosjoner.

Vi kom frem på kvelden den 8. januar, til Jureré, helt sør i Brasil. Der leide vi oss en leilighet, bare 50 m fra stranda, så dere kan tro jeg storkosa meg! Jureré er kjent for å være en plass med mye rikdom. Husene er kjempefine, for ikke å snakke om bilene, og det finnes ikke søppel i gatene. En plass hvor mange kjendiser har sommerhuset sitt, blant annet Ronaldinho. Vi reiste sammen med en annen familie også, familien til Gaby. Hun er like gammel som Mariana og meg. I tillegg var en annen venninne av oss på ferie på samme sted, til samme tid, så vi var mye sammen. På dagen var vi stort sett på stranda, spiste kokosnøtter og maiskolber, bygde sandslott,  bada og slappa av i sola. På kvelden dro vi av og til ut og spiste, eller lagde oss mat i leiligheten. Vi unge sjekka ut festene i nabolaget. En dag ble vi faktisk bedt inn på en skikkelig rikmannsfest. Det er det mest luksuriøse jeg har vært med på hvertfall! Huset var gigantisk, gjestene var kledd i superdyre merkeklær og bilene som sto parkert utenfor var blant annet en limousin. Utrolig at det går an å leve sånn!

Vi dro også på en guida tur med et piratskip. Turen tok 5 timer, og vi besøkte flere øyer og bada midt ute på havet. På skipet var det god stemning med dans og musikk på full guffe. En annen dag dro vi til en badepark, ligna på Bø Sommarland. Veldig moro!

Her kommer litt bilder ...

Vi unge på stranda en kveld

Family når jeg kommer hjem!

På Playa Brava

Eksplosjon!

Coco, digg!

Gaby og meg

Gaby, meg, Mari og Pau

Grillings i leiligheten

Ut å spise!

Familien

Jeremias og meg

Dansing på piratskipet

Her stoppa vi på en øy for å spise lunsj

savNer dere!

Alle dansa!

Badeparken!

En av de siste dagene på stranda

Lunsj på strandrestaurant

Østers, veldig godt!

Vicky og meg

De 580 bildene som mangler får vi ta når jeg kommer hjem! Jeg kosa meg hvertfall veldig på ferie i Brasil!

Ellers har jeg venta litt på besøk av Maria fra Norge, men hun kunne ikke komme likevel. Men vi skal prøve å få det til senere! I helga dro vi til Tilcara, nord i Jujuy. Hver helg i januar er det festing der, derfor kalles det enero tilcareño. Backpackere fra hele verden for å besøke Tilcara i januar. Det feires med folkemusikk og så og si hele Jujuy samles der! Var veldig moro, men vi var ikke så heldige med været...

Også har jeg litt oppdateringer når det gjelder bytting av familie! Jeg skal flytte den 5. februar, men siden vi er midt i sommerferien har AFS vanskeligheter med å finne familier her i Jujuy. Midlertidig skal jeg derfor bo hos en dame som jobber i AFS, tror det blir bra!

Har ikke så mye mer på hjertet, håper alt er bra der hjemme, i USA, England og i Venezuela! Gratulerer så mye med dagen som var, Synnøve! Vilt at du allerede er 18!

I går var det forresten akkurat et halvt år til jeg kommer hjem, tida flyr!

- Ing

 

 

Totusenogti er over, og det er fylt med mange gode minner! Kanskje det beste og mest spennende og utfordrende året i mitt liv? Håper det neste blir like bra :)

Vil fortelle dere litt om jul og nyttår her nede. Det var annerledes, og må vel ærlig innrømme at julemiddagen og mamma med forkle som jeg så i stua hjemme, over Skype, ga mer julestemning enn jeg hadde her. Likevel var det en fin og spennende jul jeg neppe vil glemme. Vi våknet sent på morgenen den 24. Det var ingen julemorgen på tv som ventet på meg, men jeg og Facundo satte oss og så på spanske julefilmer, så lignende var det jo! Hele dagen slappa vi av i pysjen. Kl. 20 begynte det å skje noe. Da pynta vi oss og dro til gården til bestemora- Fernandas side. Der var vi samla rundt 50 stk, store og små. Spiste god og rar mat, den var kald! Fikk vann i munn av å tenke på det salte, gode pinnekjøttet til a mor, og kålrotstappa... Kl. 24 sendte vi opp raketter, her gjør de det både til jul og nyttår! Pakka opp gaver også ga vi hverandre en klem og sa Feliz navidad! Så dro vi unge søskenbarna på fiesta toda la noche!

Nyttårsaften ble feiret med Daniels side av familien. Samme maten og god stemning! Ikke noe nyttårstale, men det gikk bra. Feliz año nuevo!, klemmer og raketter kl. 24. Så var det fiesta. Og vi avslutta festen tidlig, kommer an på hvordan en ser på det, var hjemme kl. 9 på morgenen!

Må si at tida flyr her nede nå, har masse planer og mye å glede meg til! Spansken går så det suser, og det gjør alt mye lettere! Her er  hva-jeg-gleder-meg-til-lista mi:

- Til øya Florianopolis i Brasil den 6. januar, blir i to uker med hele familien

- En ukes besøk av Maria Olsen, som bor lenger sør i landet

- Enero Tilcareño

- Bytting av familie (det blir rart og flytte fra disse! er spent!)

- Skole i mars, men nye klassekamerater

- Til Bariloche med klassen

- Hjemtur og sommer i Norge

LIVET ER HERLIG!

Må si jeg ikke kjenner så mye til savn og hjemlengsel lenger, er veldig deilig! Lenge siden jeg har vært nede i berg-og dalbanen. Holder meg her oppe, og tar nedturene som de kommer. De kommer overraskende når man er på utveksling, langt borte hjemmefra, og er med personer og et språk du kun har kjent i 5 mnd.

Håper julen har vært fin der hjemme og at det nye året deres blir innholdsrikt og moro! Håper dere nyter snøen med skiturer, skisenter, kakao, appelsiner, kvikk lunsj, fyr i peisen og lite måking...

Her kommer selvfølelig mer bilder! Også noen linker til sanger vi danser til her nede. En av dem en på portugisisk, for vi hører en del på musikk fra Brasil også :) Reis dere opp og vrikk litt på stumpen!

 

Daniels familie

Hermanas

La familia

Feliz año nuevo!

Kusinene

Vicky, Agustina, Mari - primas

Blackberry! Bare litt fornøyd...

Litt gaver

Guada, Marcelito, Magdalena- primos

Vertsbestemor

Hermanos

 

http://www.youtube.com/watch?v=7zp1TbLFPp8 - Danza kuduro

http://www.youtube.com/watch?v=nG4N8Ex-CZ0 - Mi niña bonita

http://www.youtube.com/watch?v=vZwTYY6Mg1s&feature=fvw - Chora me liga (med koreografi!)

http://www.youtube.com/watch?v=KewfYKJy8YU - Loca

 

- INGVILD

Tirsdag var det klart for La cena blanca- den hvite middagen. Det er en stor og viktig dag for alle 3. klassingene som skal begynne å studere i mars. Alle jentene var kledd i hvite, lange kjole. Liker å kalle det brudekjoler i grunn, for det er ikke så ulikt. Den blir sydd, betalt en stor sum penger for og brukt en gang. Akkurat som vår kjære bunad. Hele familien var samlet i huset når vi gjorde oss klare. Kusine Vicky sto for lakking av negler. Tante Sofi for pynting av hår, og Fer for sminka. Jeg gikk i grunn bare fra post til post, og syns egentlig det var ganske kjekt! Ignacio, en gutt i klassen kom og hentet meg og Mari. Kledd i dress og litt nervøs ringte han på døra. Men som jenter flest var vi jo ikke klare, så han ventet nede med hele familen i en halvtime. Stakkars. Før vi kunne dra var det selvfølgelig masse bilder på trammen.

Vi tre dro til Lule, en venninne. Der var vi samlet en hel gjeng og vi tok masse bilder i hagen hennes. Når klokka begynte å nærme seg 20.00 kjørte vi til skolen. Der skulle alle 3. klassingene på skolen vår samles og starte paraden. Meeen, alle mammaene som bare MÅTTE ha et bilde til og et bilde til, og et kaos av en trafikk gjorde at vi kom alt for seint til paraden. Det verste var at gutten jeg skulle går med, Ruso, var med de som hadde kommet presis. Han måtte derfor finne seg en annen i all hast, mens jeg til slutt gikk med Carlito, som også hadde dama si lenger fremme i paraden. Jaja, alt i alt gikk det veldig fint. I enden av paraden kom vi inn i et område hvor festen skulle være.

Området minnet meg litt om et festivalområde. Vi var omtrent 4000 (firetusen!) elever som spiste, så det var ikke noe småtteri! Området var fylt med hundrevis av border hvor vi spiste, også var det hus hvor man kunne gå med venner og ta bilder. Doene hadde ekstra mange speil så man kunne holde seg hermosa hele kvelden. Doene hadde også sminkører og syersker hvis du hadde ødelagt noe av sminken eller kjolen.

Vi ble servert en stor og grusom middag som ingen likte, men desserten var topp! Også tok vi enda fler bilder, skravla og dansa. Kl 06.00 avsluttet festen og vi dro hjem. Que buena noche!

Athi og Ara

Athi

Athi

Dominguez

Ara, Beel, Anto, Lule, Mari, meg og Belu

Gaby, Luu, meg, Andrea og Ara

Hermanitas

Hele gjengen som kom for seint

Meg og Carlos, Mari og Ignacio, Lule og Luis

Mari

Pablo


Mari har dratt til Mendoza for å bestige Aconcagua nå, hun blir til juleaften. Så er en del med kusine Vicky nå, veldig koselig! Hun er 20 og studerer turisme her i Jujuy, men har også ferie nå. Vi har de siste dagene hjulpet litt til i butikken til Fer- Union Good. Vi drikker mate, hører på musikk, hjelper kunder og prøver klær. Veldig moro! Der har vi kanskje forklaringen på hvorfor det har vært litt bevegelser på kontoen i det siste, pappa? Heheee.

Koser meg fortsatt maksimalt! Håper jeg dere der hjemme også gjør! Ikke stress dere i hjel med julegaver og slikt styr! Ha en GOD JUL og nyt ferien!!

- Ing

Har en del bilder fra avslutningsfesten La cena de la Colación. Den starta kl 22 på lørdag. Tidligere på dagen var det også en slags avslutning, El Acto de Colación, men da med uniformer. Alle fikk utdelt karakterutskrifter og presentert på scenen med foreldrene. Ja, ble sendt opp på scenen jeg også. Litt mindre flaut denne gangen, enn den gangen jeg måtte si Fader Vår. Fikk en utskrift som sa jeg var ferdig med 3 år på videregående. Haha. På kvelden, La cena de Colación spiste vi en stor middag på skolen, hele 3. klasse med familie. Så dansa vi og så en film fra alle skoleårene! Kjempekoselig! Fikk en følelse av å tilhøre klassen. Har jo hatt noen fantastiske måneder med dem! Etterpå dro vi til Pollo, en klassekamerat. Ble henta kl 6 på morgenen og så dro vi (jeg, Mari, Vicky, Facu, Daniel og Fer) direkte til Salinas. En plass hvor det bare er salt omtrent så lang øye kan se. Kult! Her var det photoshoot med modeller fra Buenos Aires. De er modeller for Union Good, butikken Fer jobber i. Det var bilder til vinterkolleksjonen. Og grunnen til at vi dro så tidlig var at bildene ble best grytidlig på morran. Vi sov heele søndagen når vi kom hjem..

I morgen er det klart for La cena Blanca, gleder meg veldig! Legger ut bilder fra den senere. Her kommer bildene fra Salinas og La cena de Colación...

Belu, meg, Mari og Pauu med lys vi fikk av rektoren

meg og noen klasevenninner

meg og athi

gjengen

la cena de colacion

mari, beel og meg

meg og mari klare for la cena de colacion

fer, daniel og mari

salinas

alt er lagd av salt!

meg og lillebror

fer med kollegaer



fotos

mateen var selvfølgelig med!

for et landskap!

mari og vicky

prøvde oss som modeller vi også

er forresten bursdagen til jeremias idag!

Så vil jeg takke mamma og pappa så utrooolig mye for gaven! Den gledet :) Og ga meg litt mer julestemning. Og takk for alle julegavene, tanter, onkler og besteforeldre! Glad i dere!

 

- Ing

På onsdag rev vi i stykker alt skolearbeid, spiste hamburgere og hadde vår siste skoledag! Nå venter 3 måneder med sommerferie. Har ikke noen spesielle planer for sommeren, egentlig. Er jo jul snart da! Må innrømme at julestemninga ikke er helt på plass med 35 grader og null snø. Lå ved bassenget her om dagen, også kom nest yngste broren bort og spurte om jeg ville hjelpe til med treet. Treet? spurte jeg. Ja, juletreet! Ahaa. Så sto vi i badetøyet og pynta juletreet. Rart!

Har lyst å fortelle dere noe jeg opplevde på skolen her om dagen! For min del, veldig interessant. Vet ikke om dere husker, eller har hørt om flyet som styrtet i Andesfjellene for en del år tilbake? Det var et rugbylag fra Uruguay som skulle til Chile for å spille en kamp der. Været var dårlig og flyet traff en fjelltopp, delte seg i to og mange omkom. Men den fremste delen av flyet traff snøen og akte nedover fjellsiden. Noen av personen som var i den delen av flyet, overlevde krasjet. De overlevende kjempet seg gjennom 72 dager oppi Andesfjellene med lite mat, en kulde som nesten ikke kan beskrives, og døde kamerater. Etter 72 dager fikk de hjelp og det var til slutt kun 18 stk som overlevde. Det finnes en bok om denne ulykken, som også er filmatisert. Den heter Viven, eller Alive på engelsk. Hvertfall, en av disse overlevende kom på skolen vår og holdt et foredrag om det han hadde vært med på for 30 år siden. En kratig kar på ca. 70 år. Han heter Antonio og bor fremdeles i Uruguay, men kjenner engelsklæreren vår. Det var derfor han kom innom skolen en tur. Var veldig interessant å høre på han! Senere kunne vi stille han spørsmål. Vi spurte blant annet om han har tatt fly i ettertid. Og det har han, han var ikke blitt så skremt. Vi spurte også om hvordan det var å spise sine egne kamerater. For ja, spillerne måtte ty til kannibalisme for å overleve. Han svarte at beslutningen var noe av det vanskeligste han hadde gjort, men det handlet om å overleve.

Ja, ellers skjer det ikke så mye her i Jujuy. Vi koser oss med sol og varme og tilbringer mye tid i bassenget. Om noen dager venter La cena blanca. Kjolen, skoene, øredobbene, alt er klart! Dagen etter drar Mariana til Mendoza for å bestige Aconcagua. Jeg skal kanskje bli med å kjøre henne,sammen med Daniel og Jeremias. Bare for å se Mendoza og kanskje tar vi også en liten tur innom Chile. Det blir bra! Jeremias er forresten den eldste broren i huset. Han kom hjem på lørdag, fra Thailand. Han har vært der på utveksling. Vi feiret at han hadde kommet hjem med en stor middag og hele familien. Han fortalte masse om sine opplevelser. Visste dere for eksempel at burdager blir sett på som en trist dag i Thailand?

Da var det på tide å blogge litt igjen! Har skjedd en hel del siden sist jeg blogga, og kan vel rett og slett begynne fra starten :)

For omtrent.. ja, skal vi se.. en måned siden kanskje, tok jeg, Mariana, Gaby, Daniel, Facu og Tomas en tur til el dique. Det er en innsjø ikke så veldig lang unna. Der spiste vi en god almuerzo og hadde en super dag! Vi sto på vannski, kjørte ring, bada og sola oss. Se bilder, og se hva jeg klarte!

I helga var det campamento med AFS. En leir hvor vi var samla ca 60 studenter. Det var deilig med litt avveksling og jeg hadde det veldig moro! Spilte fotball igjen, leenge siden sist! Og ble bedre kjent med nye og gamle. Vi sov i telt i landsbyen Puesto Viejo, en liten landsby med bare 3000 innbyggere. Vi var på leir med noen ungdommer fra byen også, så de viste oss rundt. Besøkte blant annet den gamle kinoen. Minnet veldig om filmet Cinema Paradico. En gammel kino, som ikke funker og ingen gidder å reparere. Nå blir den brukt til radio og øving av teater. Vi kom på lokalradioen! Ble spurt spørsmål om hvor jeg var fra, hvilke type gutter jeg liker og om jeg har planer om å ta med meg noen gutt hjem til Norge, haha.. Kom på TV en annen dag også, forresten! På Canal 7, i et ungdomsprogram. Jeg og en venninne ble intervjua på gata i sentrum, og vil ble spurt om de samme spørsmåla. Jeg måtte få gjentatt spørsmålene flere ganger, for intervjuer'n snakka helt vilt fort. Jeg fikk ikke sett programmet selv, men onkel Marcelo sa han fikk seg en god latter, for jeg hadde svart noe helt på bærtur på et av spørmålene. Hehe, godt det er 8 måneder igjen å lære språket på! Tilbake til leiren. Vi hadde 35 grader begge dagene, så det var en smule varmt å spille fotball og gjøre aktiviteter. Har aldri i mitt liv drikke så mye vann i løpet av helg, tror jeg. Heldigvis var det kaldere på kvelden, så det var ikke noe ille å sove i telt. Veldig bra helg!

Idag hadde vi fri fra skolen. Så jeg, Daniel, Facu, Max og Alfi dro nordover i landet. Max og Alfi er to utvekslingsstudenter fra Tyskland og Østerrike som jeg er en del med. Vi dro til en liten landsby som heter Purmamarca og videre til Tilcara. Det var kjempekoselige landsbyer begge to. Veldig preget av turisme i disse dager, så det var masse backpackere å se! Følte jeg plutselig var litt nærmere Europa, selvom vi bare var en time hjemmefra. I Purmamarca  er de mye mer vant til turisme, så ingen stirra på hun blonde jenta fra Norge, slik som de gjør her i byen. Det var mye å oppleve, men likevel en veldig rolig landsby. Vi kjørte litt oppover i fjellene for å se utsikten. Fjellene har forskjellige mineraler, så de ser ut som de er malt med maling. Veldig annerledes og interessant! Vi spiste lunsj, og dro videre til Tilcara. Der besøkte vi et inkamuseum og kjøpte en del ting i bodene. Kjøpte meg blant annet en backpackerbukse, hehee.. Og en typisk ullgenser av alpakka. Vi besøkte også garganta del diablo- djevelhalsen. Det er en elv som renner ned fra fjellene og ned til landsbyen Tilcara. Den renner veldig dypt nede i fjellet, så rundt den er det bare bratte stup og kaktusser. Daniel kjørte oss rundt og fortalte en del om byene mens Creedence Clearwater sang fra CD-spilleren, og vi dro hjemover slitne, men med et stort smil om munnen!

Ellers går skolen bedre og bedre. Forstår det meste i timene nå og har hatt en del prøver. Trenger ikke nevne resultat, for vi vet jo alle at det er innsatsen som teller? Det er bare 1 eller 2 uker igjen av skolen nå, og det betyr masse avslutningsfester. De største er la fiesta de disfrazes- kostymepartyet. Og la cena blanca- den hvite middagen som er et slags ball, bare litt større og mer høytidelig enn ballet på Kragerø VGS. Kostymepartyet var på fredag, og jeg stilte opp som dukke (egentlig skulle vi være klovner med vi fant ingen røde neser) sammen med en venninne. Vi gjorde ikke så mye, men var veldig gøy! Dansa til langt på natt! La cena blanca er den 7. desember og den gleder jeg meg til! Alle jentene må ha en hvit kjole. Og det ikke bare en vanlig hvit kjole, den ligner mer på en brudekjole. Også må vi ha et par! Jeg skal gå med en gutt i klassen som heter Ruso. Kjenner han egentlig ikke så godt, så det kan blir morsomt! Så skal parene gå i en parade gjennom gaten Cordoba og ende opp i en stor aula hvor det serveres en stor middag. Senere er det dansing av vals (nevnte jeg at jeg grua meg litt også?) og mer dansing. Det blir bræ!

Ellers går dagene som de skal med skole og diverse. Må innrømme at denne perioden med hjemlengsel har tatt et godt tak i det siste. Er vilt hvordan dagene går opp og ned! De dårlige dagene blir ti ganger verre enn om de hadde vært hjemme. Men så blir også de gode ti ganger bedre!

Har en litt trist/god nyhet å dele også forresten. Er en lang historie, men kan prøve å gjøre den kort. Familien jeg bor hos nå skrev i søknaden sin før jeg kom hit at de ville ha en utvekslingsstudent, men kun et semester. Det betyr jo egentlig at jeg må bytte familie etter et halvt år. Likevel har familien sagt at de heller vil ha meg her i et år. På leiren med AFS fikk jeg den endelige beslutningen av kontaktpersonen min. Og hun fortalte at jeg må bytte familie allerede i begynnelsen av januar. Det var jeg ikke helt forberedt på, men det er nok det beste. For både søsteren min, og elste broren drar til Tyskland og Buenos Aires. Så huset blir ganske tomt, og det blir vanskeligere for meg å komme meg steder i og med at Mariana alltid har kjørt meg. Så det er for mitt eget beste. Vet ikke helt hvordan den nye familien er enda. AFS driver å leter. Men de har tre som er aktuelle. Kontaktpersonen min anbefalte en 50 år gammel dame som bor alene i sentrum. Hørtes litt rart ut, men når hun fortalte litt videre om henne kunne det faktisk høres litt bra ut! Hun er visst en veldig artig og koselig type, som liker og reise litt, og bor som sagt i sentrum. Det er hvertfall en stor fordel. Der er skolen, vennene, treningssenteret, osv. Og alt ligger i gåavstand. I bunn og grunn syns jeg det kan bli spennende å oppleve noe annet enn å bare leve i rikdom, fryd og gammen, for den største delen av Argentina bor jo aldeles ikke slik som jeg gjør nå. Jeg er spent!

Har lasta opp en del bilder til dere, har egentlig mange fler jeg vil vise dere, men det får vises når jeg kommer hjem. De ligger hultertibulter, for blogg.no samarbeider aldri når jeg jeg vil laste opp bilder, men det går vel fint? Håper alt er bra hjemme! Snøen er vel rett rundt hjørnet nå, og julegavene må snart handles inn?

Disfrutar!

Bare litt stolt!

 

Leiren

Et prosjekt vi laga i løpet av leiren

Presidenten, Arturo



Heile gjengen

En el norte, Purmamarca

Daniel

Alfi, meg og Max

Djevelhalsen

Landskapet ser stort sett slik ut

Bodene

Alfi med en typisk hatt  fra Tilcara

Fornøyd med kjøpet!



Flott landsby med masse suvenirer

Facu, Daniel, Alfi og Max

Purmamarca



Facu



Almuerzo

Tamal- mais og kjøtt, veldig godt!

Og selvfølgelig empanadas!



Et hotell i Purmamarca, litt oppe i fjellene

En dag i bassenget! Meg, Gaby og Mari

Meg og en god venn Maxi

Klar for kostymeparteey!

Meg og Agu

 

Marta. Hun er koseligere enn hun ser ut til!



Utveklingsvenninner!

Emily, Kati, Max og meg

Cinema Paradico

Reporter'n

Kinosalen

Soy soltera, haha

Ali fra Alaska

Alfi og Francesca

Doene

Søte jenter fra Puesto Viejo

Han kunne virkelig spille gitar!

Las carpas

Klare for en ny dag, litt trøtte i tryne

Fotball med gutta

Her i Jujuy er det vanlig hverdag, og jeg koser meg. De tre siste dagen har jeg hatt fri (utrolig nok) fordi lærerne på skolen skal lage eksamener og Argentinerne skal telles. Har for det meste bare slappa av, men også tatt en tur til Salta- utrolig fin by! Der shoppa vi, spiste på Mcern og dro på kino. Til min overraskelse var ikke filmen dubba! Den het Bajo lo mismo techo- direkte oversatt under samme tak. Med Meredith fra Greys i hovedrollen- veldig bra! Festing og dansing har det også blitt litt av når vi har fri, begynner å få inn litt latino rytmer og det er kjempemoro!

For tre uker siden dro jeg, Gabi, Mari og Anto på konsert med Wisin y Yandel. Det er to reguetton- artister som er veldig kjente her i Sør- Amerika. Rakk å lære meg noen sanger, så jeg kunne digge med, og det var en veldig bra konsert! Den var i Salta, provinsen sør for Jujuy, en time å kjøre. I tillegg til konserten fikk jeg også oppleve litt av en kulturforskjell når det gjelder venting. Sør- Amerika er jo kjent for sine forsinkelser, men denne tok kaka! Konserten skulle begynne kl. 22. vi dro til salta kl. 18. 4 timer å vente, tenkte jeg, det skal jeg klare. Og tida gikk fort. Vi satt og skravla, så på alle de rare folka som digger Wisin y Yandel litt over gjennomsnittet. Kl. ble 22 og vi var virkelig klare for konsert. Vi venta to timer til, og da begynte den! Legger til at vi var hjemme kl. 3 på natta og det var skole dagen etter, OG at jeg var en smule trøtt, ja. Men takk gud for siesta.

Har selvfølgelig bilder fra konserten!

wisin y yandel

anto og mari

meg og gabi

litt av publikumet

W og Y

Tenkte jeg ville fortelle dere litt om rutinene mine, hva jeg stort sett gjør i ukedagene. Jeg står opp kl. 06.30. slenger på meg uniformen og så blir vi kjørt til skolen av Daniel. Det er ikke normalt å spise frokost her, siden vi spiser en ganske stor lunsj ganske tidlig på dagen. Savner likevel å lese KV og spise frokost med deg, pappa! Skolen slutter endten kl. 12 eller 13, så drar vi hjem og spiser almuerzo. Her i huset er lunsjen nesten som på restaurant. Vi har jo to tjenere eller husholderske som lager maten for oss, og den er alltid klar kl. 13, og middagen kl 21. De dekker både på og av bordet for oss. Uvandt. Når kl. nærmer seg 14 drar vi enten tilbake til skolen og har ettermiddagstimer, eller sover siesta. Må innrømme jeg liker det siste alternativet best, for er som regel ganske trøtt om dagen. Etterpå pleier vi som oftes å trene, besøke leiligheten til bestemora, dra til sentrum å spise is, slappe av i huset, sole oss eller ting som det. Gjerne med flere venner, vi er sjeldent bare meg og søstra mi. Mari har begynt på tysk-kurs nå, i og med at hun skal dra på utveksling til Tyskland i februar. Så nå snakkes det tysk, spansk, norsk og engelsk her i huset!

Sist søndag var det morsdag her nede. Feires ikke så veldig ulikt som i Norge. Vi hadde kaffe på senga og spleisa på en gave til Fer. Også dro vi og spiste i leiligheten til vertsbestemor med hele familien. Koselig og rolig dag!

morsdagskaken

meg, adolfo, vicky

legg merke til hva vi spiser! empanadas- blitt min favoritt mat her nede!

Ellers har jeg...

-          prøvd å fått til en ta-med-eple-hjemmefra-trend i klassen, fordi det ikke finnes én sunn ting i kantina

-          blitt solbrent (selvom jeg brukte faktor 30)

-          sett en motorsykkelulykke og vi måtte hjelpe til med å ringe ambulanse. Litt ekkelt, men alt gikk fint        (selvom de ikke ar hørt om hjelm her nede)

-          sett flere håndballkamper, det er veldig populært her!

-          blitt ordna på håret en del ganger i friminuttene, blondt hår en fortsatt like eksotisk og spennende

-          savna litt hjem

-          spilt padel (nesten som tennis)

-          gjort noen morsomme språkfeil

-          vært på skumparteeey, artig!

-          møtt Kristin fra Trondheim og snakka norsk. Veldig koselig, Kristin!

-          fiska på gården til Daniel

-          lært meg lille Petter edderkopp på spansk- og lært bort på norsk!

-          gitt opp matematikken (sånn halvveis hvertfall)

-          drikke mate i parken med jentene

-       og hatt en super dag på gården til bestemoren, med soling, terreré og skravling

huset på gården har kun én etasje, men er gigantisk

stuer som dette finnes det hvertfall 5-6 stk av

bestemoren har også et basseng, skal snart vaskes, nå fortida er det andre skapninger som nyter det

bestemoren lager syltetøy og andre søtsaker på gården

her er fabrikken hennes

 

Var egentlig meningen vi skulle få en fridag til på torsdag for å sørge, fordi ekspresidenten her i landet døde. Men det ble det ikke noe av likevel. Så vi dro på skolen på torsdag. Vi hadde i grunn alle glemt dette om presidenten dagen etter, og tenkte at dette ville bli en helt vanlig torsdag på skolen. Da vi kom inn i klasserommet møtte vi læreren vår nesten helt på gråten og bak han var det hengt opp masse plakater av ekspresidenten og kona hans. Han gikk flere ganger bort til bildet av Christina (president og kona til ekspresidenten) og sa ting som kondolerer og jeg er så lei meg . Hele klassen ble i grunn ganske overrasket over at det går an å være så fan av en president, og jeg forsto fort hvorfor noen kunne trengt en fridag for å sørge...Jaja, vi er alle spesielle.  Fikk min første lekse på tordag forresten! Skal lese (oversette) 7 sider i Doctrina Social de Iglesia (nesten som samfunnsfag) også får jeg prøve i det på mandag. Glad Google translate finnes!

Idag har vi kommet i gang med vasking av bassenget i hagen. Det inneholder også en del frosker og ekle skapninger, men ikke fullt så mye som på gården til bestemora. Hadde en kjempekoselig dag i dag! Flere venner kom for å hjelpe til med skrubbinga. Og med musikk, masse latter, skravling og 35 grader var det ingenting å klage på. Stemning!

vicky

nyter min 2. sommer i år

las chicas

mari ble bare litt brent...

Nå er klokka masse og jeg må nesten legge meg... I morgen er det lørdag og slappe-av-dag, tror ikke vi har noen spesielle planer. Håper alt står bra til hjemme! Jeg må si jeg er litt misunnelig over at dere snart kan finne fram skia. Kos dere foran peisen med kakao, te eller hva det måtte være!

SAVNER DERE.

Buenas noches!

 

Halloisen!

Temperaturene varierer veldig her nede, men sommeren begynner så smått å komme! Sola meg i to timer her om dagen, og fikk et greit skille og et rødt ansikt. Så det er snart på tide å rense bassenget! Og ja,  jeg koser meg fortsatt MAX. Skolen har begynt igjen, etter to ukers ferie. Var i grunn litt deilig å komme inn rutinene igjen! De siste ukene har inneholdt masse nye opplevelser, selv om jeg ikke har reist noe sted.

Det har skjedd mye bare her i Jujuy. Valg av "La Reina Nacional" er vel overstått. Det ble dronningen av Mendoza som var så heldig å vinne. Denne "skolenes-dronning-tradisjonen" er veldig stor her i Argentina, men også i andre deler av kontinentet. Det er viktig å være pen, ha en fin kjole, vinke pent, osv.. Det nasjonale valget, som ble arrangert her i Jujuy i år, fant sted på en stor stadion. MASSE folk og en stor scene. På scenen var det liv i over fire timer. Vi satt stille på en tribune (lagd av mur) og ventet spent på hvem av de 15 dronningene som skulle vinne. Én og én dronning kom vinkende inn på scenen, ble presentert og stilte seg fint opp bak på scenen og vinket videre. Valget ble selvfølgelig vist på TV også, slik at alle de som ikke orket å sitte flere timer på mur kunne sitte i go´stolen hjemme og se hele greia. Innimellom var det danseforestillinger, sang og skuespill som hadde med Argentinas historie å gjøre. Den nasjonale dronninga ble altså en jente fra Mendoza. Hun overtar kronen fra fjorårets dronning og får en haug av gaver, penger og oppmerksomhet.

AFS-gjengen på valget

Men nok om dronningstuff. Resultatet av flåten vår ble 3. plass! Men det går rykter om at de som tok 1. plassen hadde jukset og likevel vant.. Så stemninga var ikke helt på topp blant mine klassekamerater, men vi skal jo være fornøyde med 3. plassen da!

Meg og Nahir med pokalen 

Som sagt har jo skolen starta igjen. Forstår mye mer i timene nå, og det er deilig. Da blir man ikke så trøtt og det er mye gøyere å være på skolen. Ordboka er fortsatt alltid med i sekken, og er til god hjelp. I tillegg er jo skolen et veldig sosialt sted, merker jeg lærer mye mer spansk i hverdagene enn i helger og ferier. Hver dag etter skolen reiser jeg og min søster på treningssenteret i byen. Trener enten aerobic eller apparater. Aerobic- delen er en smule flaut, fordi koordinasjon og rytme ikke er min sterkeste side, hvertfall ikke i forhold til innbyggerne her nede...men likevel veldig morro! To ganger i uka løper vi 10 km, jeg og Mariana (søster). Hun skal nemlig bestige Aconcagua i desember, så må trene mye, og jeg henger meg på! På treningsdelen altså, ikke noen bestigning. Det tror jeg er flere som er glade for der hjemme? For de spesielt interesserte ligger Aconcagua på litt under 7000 m.o.h og er det høyeste fjellet i hele Amerika. Så det er en krevende tur på ca. to uker.

Flere bursdager har det også vært. Blant annet til Gabi, en jeg har blitt god venn med her nede. Hun ble 18 og vi feira og dansa til langt på natt..

Gabi, bursdagsbarnet

Lule og Pauu

Hermanitas

Mariana og Luu

Nico, Dai og Gabi

Athi og meg

Har ikke så veldig mye mer å meddele. Dagene går stort sett til skole, trening og pugging av spanske gloser, og jeg nyter hver eneste dag!

Legger ut noen bilder av huset denne gangen, så kan dere se hvordan jeg bor. Er ikke alle som bor i et så stort og fint hus her nede så jeg er heldig.

Fra forsiden

Gangen og trappa

Rommet mitt!

"Norske-kroken" min

Spisebordet

Baksiden av huset

En del av huset som er til besøk

Her kan vi ha fester, grillings ++

Nabolaget. Vi bor på toppen, så det er flere hus lenger nedover i gata

Håper jo fortsatt alt er bra der hjemme! Hørt om den store nyheten i Rugdeveien, gratulerer så mye! Og gratulerer med dagen idag, Gitte! Håper du får en kjempefin feiring i Danmark, kos dere!

Vi snakkes!

- Ingvild

Hei igjen, dere!

Da er det en måned siden jeg pakka kofferten og var klar til å reise, tida flyr! Siden sist har vi jobba mye med denne flåta, vært litt på skolen, besøkt gården hvor Daniel jobber, ridd mye og opplevd Quinze Famoso (er like stort som Sweet 16 i junaiten).

Flåta har vi nå brukt hvertfall to uker på. Alt er lagd for hånd, og i går var den endelig ferdig og klar for denne paraden. I går kveld var det samla 15 flåter i hovedgata i byen. I løpet av uka skal 70 flåter vises fram, og gatene er stappfulle av folk. Kunne ikke ta noen bilder fra selve paraden, fordi det ikke er så lurt å ta med seg kamera i en slik folkemasse. Tok et bilde tidligere på dagen, av flåten, noen timer før paraden. Så, hver kveld fremover nå skal hver skole vise fram sin flåte i denne gata. Fikk høre at det ville bli mer og mer folk i gatene jo lengre ut i uka vi kommer, det dobbelte av i går, og i går var det mange. Dette er hvertfall en stor tradisjon her i Jujuy. Mye arbeid legges i denne flåta som to prinsesser og en dronning av skolen skal sitte oppi. De vinker til folka gjennom hele paraden, akkurat på samme måte som kongefamilien vinker fra slottet på 17.mai.

 Klare for jobbings, kl. 0700

 Ara og meg

 Pito og meg

 Litt trøtte på morrakvisten, her er vel kl. 0600

 Lager blomster

 Flåten klar for paraden

 Flåten

 I forbindelse med denne feringa er det lite skole. Den siste uka har vi ikke hatt en eneste time. Colegio del Salvador, skolen jeg går på, er en katolsk privatskole som ble bygget av misjonærer for maaange år siden. I begynnelsen av hver time blir det alltid lest et bibelvers og fadervår, før vi kan sette oss. Selvom vi ikke har hatt
skole hele uka, hadde vi en messe/gudstjeneste en av dagene. Var obligatorisk, så hele skolen stilte opp. Sjefen på skolen er en mann som heter Jesus, faktisk. Han kom bort til meg i slutten av messa og sa: "om 5 min må du opp på scenen og si Fadervår på norsk, for denne skolen respektere andre nasjoner og religioner. Det hadde hvertfall vært veldig fint." Hadde jeg noe valg? 5 min senere sto jeg der da, oppe på scenen, foran hele skolen på bare 2000 elever med en mikrofon foran meg. Kan den ikke heelt utenat, så ble ikke feilfritt, men kunne jo egentlig sagt hva som helst og avslutta med Amen.

Har også fått se gården Daniel (faren) jobber på. Der er det en haug av kuer og to hester. Gården er et stort og fint område, har også en liten innsjø. Ble vist rundt og fikk se hele området fra hesteryggen. Begynner faktisk å like dette dyret mer og mer, selvom jeg aldeles ikke er noen hestejente. I går dro vi dit i igjen, pleier som regel å dra dit hver fredag, for da har vi ikke skole på ettermiddagen. Da besøkte vi også nabogården. Her møtte jeg tre ekte gauchoer. Er forresten også to gauchoer i klassen! Helt vilt å se hvor flinke de er med hester. De fleste gauchoene spiller også "pato", en slags ballspill med hester. En av gauchoene, som het Jeremias, tok oss med på en gåtur til en gammel bro, hvor det en gang i tida har passert tog. Han tok med seg en stokk, og da jeg spurte hvorfor sa han at det var fordi det det var en del "biboras" der- slanger! Vi traff heldigvis ingen på denne turen.

 Facu, meg og Tomy

 

 Facu og meg

 Jeremias og meg

 Meg og kusine Vicky

 Jeremias, Daniel to gauchoer og Facu

 Kaktus!

 Broen

Opplevd Quinze Famoso også ja! Det er fering av dagen man blir 15, men er kun jenter som ferier den stort. Denne gangen feira vi Eugenia, søsteren til en venninne av Mari. En stor fest med over 100 personer. Mat, dansing, fotos.. Var visst en ganske liten Quinze Famoso dette, for det pleier å være mer enn 200 personer og større lokale. Men var fordi Eugenia også får en tur til Disney World USA. Var hvertfall stort og nytt nok for meg!

På kvelden i går var vi som sagt å så på denne paraden med alle flåtene. Spiste på rastaurant med familien etterpå. Var hjemme i 0000- tida, og da var vi så trøtte at vi rett og slett droppa og dra ut for å danse, letta mamma? Idag skal vi spille en liten fotballkamp på banen på skolen. Guttene mot jentene, blir morro!

Spansken går forresten veldig bra! Får mye skryt for at jeg lærer fort, men er veldig glad for at jeg hadde grunnlaget hjemmefra. Snakket med mamma og pappa på skype her om dagen, og må bare meddele at Fossingveien 55 har fått flatskjerm! Revolusjon. 

Jaja, har det hvertfall supert her nede! Det håper jeg dere også har der hjemme. God tur til sydligere strøk, bergensfolket! Og GRATULERER med lappen, Anna! Gleder meg til å sitte på :)

- Ingvild